torsdag 25. mars 2010

Hjelp... Sprinkelseng og mage til besvær...

Nå klarer jeg ikke bøye meg ned i sprinkelsenga til lillegutt uten å klemme magen, og bli kjempe kvalm...
Hvordan i all verden skal dette gå fremover...? Blir jo ikke akkurat no mindre med tiden :S
Usj.....
Godt lillegull blir større med tiden, så jeg slipper å lene meg over i senga for å gjøre ting...
(Det må vel være første gangen jeg faktisk ØNSKER at han skal vokse seg stor... Haha...)

Himmelsk bakst :)

Idag har jeg vært litt husmor :)
Fant en oppskrift på horn på matprat.no i går, og tenkte jeg skulle teste den ut idag, siden jeg hadde alt av ingredienser hjemme...
Det tok lange 3 timer med masse heving, utforming og steking, men resultatet var så absolutt verdt det :)
Tilo med Spencer syns de var kjempe gode :)
Horn med tacokjøttdeig og ost som fyll :)


Fristet det?? :)


onsdag 24. mars 2010

Paradise Hotel.

Det er vel ikke bare meg som sitter klistret til tv'n når dramaet er i gang :P
Det er helt utrolig at man kan bli så avhengig...
Blir så mye drama...
Så mye inntriger og dritt...
Jeg hadde jo glidd rett inn der ;) Med perfekt kropp, utrolig vakkert utseende, alkoholdrikkende og festglad jente, som elsker inntriger og faenskap... HAHAHAHA :D

Hva mener dere om Paradise Hotel??

Nytt utseende...

Måtte feire oppdateringen min litt med et nytt utseende...
Vi får se hvor lenge jeg beholder denne da :P
Takker Heidi Marie for mange fine sider jeg kan finne nye bakgrunner på!
Og forresten... Denne gangen har jeg klart å skifte bakgrunn helt av meg selv :D

Han går!!

Ja, glemte jo helt å si det...
Spencer Nicolay går helt av seg selv nå :)
Både mamma'n og pappa'n er stolte som bare det!!
Og nå går han helst uten å holde seg, selv ved siden av bordet også... Vil ikke holde seg fast liksom :P
Han er så flink den gutten min :)

Oi.... Var det såå lenge siden....

Hehe... Jeg får bare unnskylde meg med at tiden går så altfor fort for tiden...
Føler jeg ikke har tid til å summe meg...

En liten oppdatering herfra da...

Spencer Nicolay blir så stor. Er ikke lange stunden frem til 1 årsdagen hans. Hvor er tiden blitt av liksom?? Syns ikke det er så lenge siden jeg ventet spent og meget utålmodig frem til fødselen jeg... På denne tiden for 1 år siden, hadde jeg vel prøvd det meste av kjerringråd... Alt fra sterk mat, til hoppe i hoppetau, gå masse i trapper, jeg gikk turer på nesten en mil, jeg hadde sex, jeg var på kino for å lokke han frem med en skikkelig guttefilm (fast and furious), og jeg var til og med oppi fjellet, og sklei på akebrett for å ake han ut... Men allikevel kom han 11 dager på overtid...

Nå har han fått 8 tenner, og holder på med enda flere i disse dagene... Han har feber stakkars, og skal bite på alt mulig... Håper de popper ut snart, for jeg har så uendelig vondt av han. Mammatrøst og kos dagen lang, blandet med gråting for hver minste ting... Prøver å holde meg tålmodig, for tenner er absolutt ikke godt å få... Men merker jeg må ta meg litt i nakken når det står på som værst... Ikke hans skyld for at mamma'n har litt kort lunte blandet med hormoner gitt...

Og magen vokser da, og det er full action der store deler av dagen og ikke minst natta. Men enn så lenge bare nyter jeg all oppmerksomheten jeg får fra minien vår.... Blir kanskje ikke fullt så behagelig når det går utover ribbeina mine... Tihi ;)
Jeg er idag 22+1 uker på vei, og teller nå nedover til vi skal få møte den lille... Er ikke utålmodig denne gangen, og har bestemt meg for å ikke bli det mot slutten heller... Hehe:) Nå gleder jeg meg til jeg kan nyte svangerskapet fullt ut... Er ikke fullt så kvalm lenger som jeg var, så det er positivt :) Alle andre plager hører med, så prøver å tenke positivt på det!
Vi var jo på ord. ul, og legen GJETTET 65% sjanse på jente... Har jo jentefølelse selv, men tør så absolutt ikke begynne å handle inn jentetøy nei... Får bare vente til vi skal på 3D-ul, og håpe vi ser kjønnet der. Men alt virket bra med babyen i det minste, og det er jo det viktigste!

Snart reiser Spencer og Spencer Nicolay til Mexico da... Jeg ble ikke anbefalt å reise pga lang reise, og stadig sterke kynnere, og dårlig rygg, rompe og bein... Så da blir jeg hjemme og holder fortet, mens guttaboys skal kose seg med svigerfamilien, som savner dem sykt mye... Jeg får bare vente til jula kommer, og vi skal nedover alle 4 for å feire både jul, nyttår, og ikke minst barnedåp. Gruer meg som en hund til jeg skal være borte fra lille tassen min... Spencer er jeg vant med å være borte ifra, men ikke gullet... Det kommer til å bli tøft! Men jeg unner dem jo å reise nedover, og det kommer sikkert til å bli godt for far og sønn å være sammen, uten at hu mor alltid er til stede...

Til slutt vil jeg bare si at jeg skal prøve å skjerpe meg, og oppdatere litt mer, litt oftere ;)

fredag 12. februar 2010

En liten tur til Oslo, som ikke gikk helt etter planen...

Ja, vi tok timekspressen inn, så vi slapp å kjøre, og ikke minst finne parkering i Oslos smørøye...
Vi hadde ikke sitti lenge på bussen før Spencer Nicolay hostet en gang, og dermed kom ALL fruktmosen han hadde spist en times tid tidligere, opp igjen... Heldigvis var det Spencer som satt ved lillegutt, så han fikk tatt imot det meste i hendene hans... Jeg brakk meg som en gal bare av synet og av lukta (enda det bare luktet som vanlig fruktpure liksom...). Fikk finni frem et håndkle vi hadde i stellebaggen, slik at Spencer kunne helle det over i det... Og så måtte vi vaske lillegutt og skifte body... Etter det var lillegull like blid, og sovnet kort tid etter...
Vi kom til Oslo da, uten flere uhell. Der møtte vi en mexicansk kamerat av Spencer. Vi tuslet en ur ned til Akershus festning, slik at vi kunne se den nydelige utsikten, og få litt kultur inn i hverdagen... Hehe:)
Det ble fort kaldt, enda det var vindstille... Men av en eller annen grunn er det alltid kaldere i Oslo enn her hjemme... Vet ikke om det bare er innbilning jeg, men.... Og nå nærmet det seg middagstid, så vi gikk opp til Karl Johans gate, og fant ut at vi ville spise på Fridays.
Nydelig mat, og herlig betjening, som viste virkelig kundeservice!!
Lillegutt våknet, så jeg ville gi han litt mat også. Hadde tatt med både middagsglass, brødskiver med leverpostei og druer... Men han villle ikke ha stort. Fikk tvunget ned halve glasset tror jeg, but that's it. Brødet spyttet han ut, og drua det samme... Fikk i han litt vann, men var egentlig ikke særlig interesert... Jaja... Tenkte at han sikkert ble sulten før leggetid, så fikk heler prøve da...
Etter en kaffekopp, måtte vi løpe til bussen... Og nå hadde jo bekkenet mitt slått seg helt vrang, etter den herlige spaserturen tidligere... Men frem måtte vi jo. Så jeg ble liggende halvveis over vogna, mens vi brøytet oss frem til bussterminalen. Rakk det akkurat. Med en fæl bussåfør som hverken viste interesse for å hjelpe til med vogn eller unge... Freste bare ut at jeg fikk kjappe meg om jeg ville være med, for han måtte kjøre nå... Så jeg svarte ganske frekt at jeg måtte få inn vogna først, og det var ikke bare bare uten en handstrekning... Fremdeles ingen reaksjon, og omtrent reiv billettene ut av hånda mi, slik at han kunne kryss dem ut... Vi fant da frem til etsete som hade bilstol for babyer. Men ikke mer enn 3 min. etter avgang, kastet lillegutt opp IGJEN!! Ja, nå kom hele middagen opp, i tillegg til vann og magesyre. Stakkars lille gullet mitt....!!! Igjen var det Spencer som satt der, men det var ikke kjangs til å holde dette i hånda... Det bare fosset ut... Så alt av klær, tepper og bilstol var nedspydd... Og ungen seff.... Fikk finni frem tørk, og våtservietter... Og igjen skifte klær...
Stakkars gullet var likbleik, og svettet oppover, samtidig som han skalv... Men vi fikk jo ikke gjort stort på bussen da... Så måtte sette han på plass i setet sitt (etter vask), og lahan sitte der hele veien hjem... Heldigvis sovnet han, men mor satt ved siden av, full av bekymring...
Fikk kjøpt inn farris og eplenektar på vei hjem, sm jeg blandet opp til han, i tillegg til at han spiste en mariekjeks, før han sovnet etter litt kos i mammas armer... Skal la han sove i senga vår i natt, så vi merker om han kaster opp mer...
Så nå krysser jeg bare fingrene for at dette var en 1 dags grei, og at gullet blir frisk og rask, og lik blid i morgen!!