Sove søtt....

Ja, etter 7 mnd. med lite søvn, måtte vi ty til ferber metoden. Flyttet han inn på eget soverrom, og tenkte vi skulle prøve den "snille" varianten først da... Var innom etter litt grining med smokken, hvisker forsiktig at vi elsker han, og god natt, og så gikk vi ut av rommet. Var forberedt på noen dager med et helvee for å si det mildt... Men neida. Var nesten ikke grining og sutring i det hele tatt. Første natta la vi han 19.30, og han sovnet etter 5 min. kanskje:) Han våknet igjen ved 22 tiden, gav han smokken, og ut. Han sovnet fort igjen:) Så våknet han ikke før 05.37... Jeg hadde da selvfølgelig liggi våken halve natta, bare ventet på at han skulle våkne... Han fikk da mat, og så sov vi litt igjen, etter en time ca med prating og guggling:)

Natt til idag la vi han også 19.30. Og det var NULL grining what so ever:) Gjett om det var en meget lykkelig mor som satt igjen i stua:) Ventet hele kvelden på å høre lyd fra han... Måtte stadig innom for å sjekke at han pustet... Og alt var i den skjønneste orden. Han våknet ikke før 02.30 i natt, og da var det igjen smokken og ut igjen. Det var litt sutring, kanskje 15 min... Men det ordnet seg, og han sovnet. Fikk mat da klokka ble 06.00:) Og tror dere ikke han sovnet igjen etterpå da:) Etter bare noen få min. med sutring... En lykkelig og uthvilt mor våknet 09.30 (ja, dere leste riktig!), av babling inne på soverrommet hans.

Tror jeg er i himmelen... Er så nydelig å kan sove om natta:)
Kommer til å lide av "sovet for mye" syndromet jeg nå:) Haha...
Så nå krysser vi fingrene for at dette fortsetter:)

Dåpen til Spencer Nicolay, 10.10.09.

Her er gullet med tia Luli. Utenfor kirken, før dåpen.

To gode venner:) Her er han sammen med fetteren sin, Arath.
Stolt farfar!
Her mottar Spencer Nicolay velsignelsen før vi går inn i kirken.
Vår lille familie:)
Han fikk MASSE vann i hodet...
Sammen med foreldre og faddere.
Familien samlet:)
Veldig fornøyd da alt var ferdig:)

Mer hjelp fra Anette!

Får se om dette funker da... :)

Snille, gode Anette snuppa mi :)

Ja, da kan jeg endelig puste ut, senke skuldrene og nyte et mye bedre resultat enn det jeg kom frem til alene.... Takket være verdens snilleste Anette!! Tusen takk:) Du kommer nok til å slite med alle dumme spørsmål jeg kommer med etterhvert.. Tihi:)

Ja, klarte å opprette blogg, MEN...

Det var så langt jeg kom.... Annette vil jo ikke svare meg på msn, og Anette er borte vekk.... Da sitter jeg her som et dumt spm. tegn, og blir egentlig mer og mer hissig som sekundene flyr... Vil jo lage den fin.... Men men... Får vel bare finne frem den tålmodigheten jeg ikke har, og vente på at noen gidder å hjelpe meg....