Ja, vi tok timekspressen inn, så vi slapp å kjøre, og ikke minst finne parkering i Oslos smørøye...
Vi hadde ikke sitti lenge på bussen før Spencer Nicolay hostet en gang, og dermed kom ALL fruktmosen han hadde spist en times tid tidligere, opp igjen... Heldigvis var det Spencer som satt ved lillegutt, så han fikk tatt imot det meste i hendene hans... Jeg brakk meg som en gal bare av synet og av lukta (enda det bare luktet som vanlig fruktpure liksom...). Fikk finni frem et håndkle vi hadde i stellebaggen, slik at Spencer kunne helle det over i det... Og så måtte vi vaske lillegutt og skifte body... Etter det var lillegull like blid, og sovnet kort tid etter...
Vi kom til Oslo da, uten flere uhell. Der møtte vi en mexicansk kamerat av Spencer. Vi tuslet en ur ned til Akershus festning, slik at vi kunne se den nydelige utsikten, og få litt kultur inn i hverdagen... Hehe:)
Det ble fort kaldt, enda det var vindstille... Men av en eller annen grunn er det alltid kaldere i Oslo enn her hjemme... Vet ikke om det bare er innbilning jeg, men.... Og nå nærmet det seg middagstid, så vi gikk opp til Karl Johans gate, og fant ut at vi ville spise på Fridays.
Nydelig mat, og herlig betjening, som viste virkelig kundeservice!!
Lillegutt våknet, så jeg ville gi han litt mat også. Hadde tatt med både middagsglass, brødskiver med leverpostei og druer... Men han villle ikke ha stort. Fikk tvunget ned halve glasset tror jeg, but that's it. Brødet spyttet han ut, og drua det samme... Fikk i han litt vann, men var egentlig ikke særlig interesert... Jaja... Tenkte at han sikkert ble sulten før leggetid, så fikk heler prøve da...
Etter en kaffekopp, måtte vi løpe til bussen... Og nå hadde jo bekkenet mitt slått seg helt vrang, etter den herlige spaserturen tidligere... Men frem måtte vi jo. Så jeg ble liggende halvveis over vogna, mens vi brøytet oss frem til bussterminalen. Rakk det akkurat. Med en fæl bussåfør som hverken viste interesse for å hjelpe til med vogn eller unge... Freste bare ut at jeg fikk kjappe meg om jeg ville være med, for han måtte kjøre nå... Så jeg svarte ganske frekt at jeg måtte få inn vogna først, og det var ikke bare bare uten en handstrekning... Fremdeles ingen reaksjon, og omtrent reiv billettene ut av hånda mi, slik at han kunne kryss dem ut... Vi fant da frem til etsete som hade bilstol for babyer. Men ikke mer enn 3 min. etter avgang, kastet lillegutt opp IGJEN!! Ja, nå kom hele middagen opp, i tillegg til vann og magesyre. Stakkars lille gullet mitt....!!! Igjen var det Spencer som satt der, men det var ikke kjangs til å holde dette i hånda... Det bare fosset ut... Så alt av klær, tepper og bilstol var nedspydd... Og ungen seff.... Fikk finni frem tørk, og våtservietter... Og igjen skifte klær...
Stakkars gullet var likbleik, og svettet oppover, samtidig som han skalv... Men vi fikk jo ikke gjort stort på bussen da... Så måtte sette han på plass i setet sitt (etter vask), og lahan sitte der hele veien hjem... Heldigvis sovnet han, men mor satt ved siden av, full av bekymring...
Fikk kjøpt inn farris og eplenektar på vei hjem, sm jeg blandet opp til han, i tillegg til at han spiste en mariekjeks, før han sovnet etter litt kos i mammas armer... Skal la han sove i senga vår i natt, så vi merker om han kaster opp mer...
Så nå krysser jeg bare fingrene for at dette var en 1 dags grei, og at gullet blir frisk og rask, og lik blid i morgen!!
Dette er Spencer.
Dette er ved frokostbordet på fergen til Danmark. 
Jeg klarte ikke bare velge en av dere snupper...
